Skitur i marka

Søndag hadde jeg (Elin) en fin skitur sammen med Mamma og Pappa, Marianne og Mikael. Vi gikk fra Frogneseteren, ned til Ullevålsseter og videre til Sognsvann. Det er noe helt spesielt ved å gå på ski inni mellom de snødekka trærne! Veldig koseligt og stemningsfullt. Savnet jo min kjære Sindre på turen. Det er han som som oftest er primus motor for å få til skiturer! Men legger ut litt bilder fra turen sånn at han kan se hvor mye snø det er her hjemme nå! Så håper jeg at det blir et Namibia innlegg her snart. Det er kun 9 dager igjen idag til jeg reiser ned og gleder meg masse!!!

Nambia og Oslo...

Hadde tenkt å begynne dette innlegget med å skrive at det begynner å bli ganske lenge siden forrige innlegg. Men det va jo akkurat slik vi begynte forrige innlegg:) Så derfor dropper vi det.... hehe

Bildet er fra våren 2003 ( Nesten rett etter at vi hadde blitt kjærester. Snart 6 år siden!)


Ja, det er vinter i Oslo og ekstremt kaldt. Mens i Namibia er det sommer og varmt. Og det er nettopp der Sindre befinner seg nå. Det er ca en halv uke siden han forlot kalde Norge og satte kursen som Sør-Afrika. Namibia er spennende, men kanskje litt annerledes enn de andre landene vi har besøkt i Afrika, har jeg fått inntrykk av gjennom telefonsamtaler og sms`er. Vi er så heldige at vi har mulighet til å snakke sammen hver dag! Men det blir litt dyrt i lengden. Så nå har Sindre gått til innkjøp av et lokalt simkort, så får jeg kjøpe meg et telefonkort og ringe gjennom det:) Ellers kan jeg videre rapportere at Sindre har det bra. Det er godt og varmt og dagene flyr forbi.

Her i Oslo er det så absolutt ikke sommer iallefall og jeg kan ikke akkurat si at dagene flyr forbi uten Sindre her. Men jeg prøver å få dem til å gjøre det.Jeg jobber for tiden med å skaffe nye kunder og samarbeidspartnere slik at jeg kan klare på leve av firmaet mitt:) Glede meg veldig til å reise ned til Sindre, og Namibia....27.februar. Vi har vært heldige og fått et film og fotooppgrag der nede for en organisasjon. Så det blir ekstra spennende! Så nå er det bare å telle dager til jeg reiser ned til varmen! Gleder meg!!


Jeg vil også benytte muligheten til å si noen gode ord om min fantastiske mann som jeg er så stolt av! 13.januar hadde han bursdag og ble 23 år. Sindre er den beste mannen, vennen, kjæresten og ja, alt jeg kunne ønske meg. Han er best! Det begynner å bli en stund siden bursdagen, men det passer alltid bra og få sagt noen gode ord om Sindre! Eg elske deg!!

-Elin

Høst i Oslo

Nå begynne det å bli temmelig lenge siden forrige innlegg her på bloggen vår. Og det blir kanskje litt dårlig å skylde på at vi har det travelt. Men vi må få lov å si at høsten har gått veldig fort! Vi føler ikke det var lenge siden vi kom hjem fra vår fantastiske tur og så er det snart jul. Samtidig har det skjedd mye siden vi kom hjem og turen føles iblant til fjern. Men vi lever på opplevelsene ennå og kjenner allerede at vi begynner å bli rastløse og reiseklare igjen. Heldigvis har vi en spennende reise å se frem til allerede. I slutten av januar reiser Sindre til Namibia og i slutten av februar reiser også Elin ned. Sindre skal ned dit på feltarbeid i forbindelse med studiene sine (Utviklingsstudier), som han foresten trives veldig godt med! Og Elin vil ned og ta bilder. I slutten av oppholdet drar vi til Cape Town og flyr hjem derfra. Vi gleder oss veldig. Spesielt godt å ha det å se fram til når været blir kaldere og mørkere.

Elin har siden sist fått seg studio og kontor plass i et studiokollektiv noe som hun trives veldig med. Hvis noen trenger fotograf er det bare å ta kontakt!
www.elinworren.no

Legger ut noen høstbilder :)

Sommeren er over...

Det har vært en lang, travel og innholdsrik sommer for oss. Spesielt glade er vi for alle bryllupene vi har fått vært vitne til. Ellers har vi satt stor pris på reisene vi har gjort både med familien Pettersen og Worren. Videre følger et lite knippe bilder fra noen av sommerens høydepunkt;

KRETA








PORTUGAL

Fra Ecuador til New York

Det ble noen slakke, men herlige to uker i Ecuador. Bodde litt på Casa Alianza (Gjestehuset) til Misjonsalliansen i Guayaquil, traff flere norske og mange fra Storsalen i Oslo. Dro til stranda, surfa, ble brune og nøt livet. I Guayaquil fikk Sindre også sjansen til å være med fotballvoluntørene ut i slummen på fotballkamp. Les mer på www.misjonsalliansen.no



Mens vi var i Ecuador var det også duket for 17.mai-feiring! Flere norske utsendinger, voluntører, studenter og "forbipasserende" samlet seg på gjestehuset for en tradisjonell, men varm feiring. Vi startet dagen med herlig frokost med et lite flagg på bordet.



Det bar videre til New York. Den enorme, livlige og sagnomsuste storbyen nærmest alle har ett eller annet forhold til. Kan ikke si at New York var noen skuffelse. Snarere tvert imot. At film og tv overdriver kan ikke stemme med det vi så og opplevde. Byen fremstår slik den blir fremstillt. Høydepunktet gjennom de fire dagene vi sprang rundt i byen må være da vi vant to billetter til første rad på den herlige broadwaymusikalen, Hairspray!









Forøvrig er vi nå kommet hjem og setter så snart så mulig igang etterarbeidet av film og bilder. Herlig å komme hjem til vår-vær! Sommeren er på vei...

IKKE vær tyv, løgner eller lat

Vår tid i det fantastiske Bolivia går mot en slutt. Etter tre uker har vi vært gjennom mange spennende opplevelser. Det startet i La Paz, bolivias hovedstad som er fantastisk plassert høyt oppi Andesfjellene. Her kom vi i kontakt med flere norske utsendinger og voluntører for Misjonsalliansen. Etter en dag med besøk på ulike prosjekt fikk vi være med info-gruppa videre opp i fjellene til noen landsbyer for å dokumentere ulikt arbeid som organisasjonen driver. Bolivia er kjent som et av landene i sør-amerika med størst andel indianerbefolkning. I fjellene traff vi flere av dem og blant de eldste var det folk som bare kunne snakke aymara, et av de tradisjonelle indianske språkene.

For å komme oss litt ut av La Paz dumpa og se litt mer av landet dro vi ned til Cochabamba som ligger betydelig lavere i landet. Her krøp gradedstokken gladelig fort oppi 20 grader, noe som var en herlig avveksling fra det kalde høylandet. Etter å ha truffet ei trønder i Brasil som bodde like utenfor Cochabamba, ble vi invitert opp til henne og kjæresten hennes. De driver et Øko-senter som kalles El Poncho, og som ønsker å inspirere studenter og besøkende til å forandre deres egne levemåter slik at jorda kan bestå tross den enorme ødeleggende utviklingen. Å leve bærekraftig er en viktig bjelke i deres filosofi. For å sette tankene i sving har de laget en liten landsby i fjellene utenfor Cochabamba som er laget nettop etter dette prinsippet. Det å leve bærekraftig trenger ikke nødvendigvis å bety å leve enkelt. Det ble noen herlige og inspirerende dager i denne landsbyen med stillhet, ro, utsikt og en liten følelse av å leve på bondegård.




Turen gikk videre til Uyuni. Her hev vi oss med på en 3-dagers tur ut gjennom en gigantisk saltørken, forbi flere fargerike sjøer i 4000 meters høyde, forbi vulkaner, geysirer, varmekilder og gjennom aldeles spektakulært vulkansk månelandskap. Med en 19-år gammel gutt som både sjåfør, kokk og guide ble det en uforglemmelig tur.








Hele oppholdet her i Bolivia har det stadig slått oss hvor ærlige og redelige det bolivianske folk er. Uansett hvor man er og hvem man spør får man et ærlig og riktig svar. Og folk virker også svært arbeidsomme. Det er flere ganger vi har gått i dørken pga høyden, men folk står på fra morgen til kveld, tross høyde, kulde og lite mat. Forklaringen ligger kanskje i de tre aymariske grunnprinsippene som ligger dypt implementert i den bolivianske kulturen; Du skal ikke stjele, ikke lyve og ikke være lat!

Brasil - Andre Del

Etter noen flotte dager i Rio kom vi over et lavpris-flyselskap med kampanjebilletter nordover til Salvador. Vi ville ikke la sjansen gå fra oss så vi hev oss på tilbudet og fikk dermed en uke i den varme og flotte nod-øst kysten av Brasil. Salvador ligger i den populære delstaten Bahia, som er kjent for sitt fargerike afrikanske preg. Det ble noen daffe, men uforglemmelige dager i denne millionbyen med fantastisk gamleby, musikk og strender. Med både surfestrender og typiske "syden-strender" innenfor 300 m gåavstand lå vi godt til på et fantastisk nytt hostel. Det ble mye sløving på stranden. Men faktisk en ganske god opplevelse å se hvordan brasilianerne nyter livet. Helgen på stranden var totalt kaos, ukedagene sånn gjennomsnittlig kaotisk. Det virket som alle brukte stranden. Dessuten var det en livllig gruppe med strand-mat-drikke-klær-smykker-alt-mulig-selgere som spradet rundt, ropte og sang for å få oppmerksomheten fra strandgjestene.


Etter en uke var vi blitt så brune at vi ikke lenger turte å sitte i solen (i frykt for å miste hvitfargen, hva nå enn det er for en slags frykt!). Begge var vi enige i at vi ikke hadde sett hverandre så brune før. Den varer nok sannsynligvis ikke så lenge ettersom vi nå skal opp i fjellene i Bolivia. Men kjekt så lenge det varer.